hits

Holmestrand

Har vi en rekord?!

Det som startet som en bitteliten spire i en melkekartong er nå avbildet i lokalavisen.

Tidlig i juni kom Emma hjem fra skolen med en solsikkespire. Ingen på vår adresse har grønne fingre, men Emma ville gjerne plante den i hagen. Selvfølgelig kunne hun det. Siden jeg satt med gipset ben, tok hun ansvar og vannet denne spiren hver dag gjennom sommeren.

Det har vært kjempegøy å se den vokse, og jeg hadde aldri trodd den faktisk skulle bli så stor. Nå måler dem hele 283 cm!!

Kanskje har vi den høyeste solsikken i Holmestrand i år?!

#solsikke #plante #rekord #jarlsberg #grønnefingre #holmestrand

Sommer i Holmestrand!

Jeg hadde egentlig bare et krav til huset vi skulle kjøpe i Holmestrand- jeg vil se sjøen fra huset. Det gjør vi 😊

Når man ser på sjøen hver dag og alle naboene vi er sammen med har båt. Ja da kjøpte vi en båt også! Selv om de eneste båtene jeg tidligere har vært på er sånne som Stena Line. Noe sjøben kan jeg ikke skryte på meg.

Selv med gips er det en herlig følelse å sitte på i sin egen båt. Kjenne sola varme og håret blafre. Kjempedeilig at sommeren og båtlivet er i gang!!

#holmestrand #båtlivet #sommer #sol #liveterbestute

#båt #utpåtur #sjø #yoga

Russe kondomer

I dag har Holmestrandsrussen vært og besøkt barneskolene i området. Begge jentene her har gru/gledet seg til denne dagen. Husker selv at det var stor stas med alle russekortene man fikk, og kunne drømme seg bort til den dagen jeg selv skulle gå med russedress.

Ble litt overrasket når det jentene forteller at de har fått «det som guttene bruker når de sekser». Hva skjedde med å gi ut russekort og sprute vann på kidsa?!

Uansett var det superkult med besøk og masse nye russekort er samlet inn. Kanskje holde prevensjonen på innerlomma når det er små barn til stede.......

#russ #kondomer #russekort #skole #feiring #sommer #blogg #nettavisen #holmestrand

Altfor lite vin i Holmestrand

I går var kanskje første gang tror jeg, at jeg var helt alene i huset i et døgn. Selv hybelkaninene var borte. Det var bare meg helt alene. Jeg har sett litt frem til denne dagen, men er jeg hjemme og hører på stillheten? Nope, har så vidt sittet ned og spist litt mat, ellers har jeg ikke vært hjemme.

Hvorfor jeg har sett frem til en dag hjemme når jeg ikke har noen planer om å sitte hjemme hele dagen alene vet jeg ikke?! På den andre side, hvorfor skal jeg sitte alene i sofaen? Sitter da nok i den sofaen sammen med andre.

Planen var å møte en venninne jeg ikke har sett på en altfor lang stund. Begge har vært så opptatt at akkurat hva vi skulle finne på snakket vi om lørdag morgen. Hun kunne gjerne komme en tur til Holmestrand, men når jeg tenker etter så er det ingen steder å gå på en lørdag kveld i denne byen.

Vi kunne ha tuslet en tur på bryggen, det hadde vært hyggelig når sola skinte, men det er ikke som i syden hvor det er utekafeer langs promenaden hvor man kan ta noe å drikke. Har man gått fra «sentrum» til Dulpen og tilbake igjen er det ikke så mye mer å gjøre enn å gå videre.

Kjenner jeg savner et sted å sitte og drikke vin og skravle litt. Det er flere steder som serverer mat på en lørdagskveld i byen, men ingen steder det innbyr og er naturlig å sitte og drikke vin etter at maten er spist opp. Da ble det heller en veldig hyggelig kveld i Drammen!

De viktigste forberedelsene før et løp

 

I morgen er det den store løpedagen i Holmestrand. Over 1300 mennesker skal løpe gjennom de to gatene i byen. Det er viktig med god oppladning før løpsdagen. Jeg har tidligere løpt 10 km og halvmaraton i Oslo maraton og «varmet» opp dagen før på samme måte. Det ble ny pers på både 10 km og halvmaraton!

I kveld ble det reker, det er lett mat som ikke gjør kroppen tung og sløv. Nok hvitvin til at man kjenner roen i kroppen og gir litt «faen» i hva som skal skje i morgen. Da får man en hyggelig kveld, samtidig som man sover godt hele natten.

Til slutt er det viktig med litt sjokolade for å få god følelsen i kroppen og kjenne på de deilige lykkehormonene sjokoladen gir.

Emma og jeg kommer til å rocke på 5 km i morgen!

GOD FREDAG!

Mamma pluss poeng

Det er en kriblende følelse å tenke at dette er kanskje den siste turen på skøytebanen, nå er det bare påskeferien igjen så skal disse skiene henges veldig utilgjengelig under taket i garasjen. Jeg har bestemt at når vi kommer tilbake fra påskeferie, skal skiboksen av og ulltøyet på loftet. Da er det våren som gjelder.

Det har vært en forsmak på påskeferien i Holmestrand de siste dagene. Sola skinner fra helt blå himmel og alle er i godt humør. Blir været slik i påsken, blir det en såkalt «drømmepåske». Sånne her helger kan jeg leve lenge på!

Vi bor i Norge og jeg har skjønt med årene, at det er faktisk ganske mange morsomme aktiviteter man kan gjøre om vinteren også. Man trenger ikke stue seg inne og telle ned dagene til sommerferien.

På lørdag var Emma med noen venninner alene i slalåmbakken her i byen. De hadde storkost seg! (og jeg hadde storkost meg med en lang skitur med Torstein.) Søndag var det nok en perfekt dag og begge jentene ble med på en skitur. Selv uten kvikklunsj og kakao ble det mange km. Fikk til og med Vilde på en ekstra runde så vi bikket 10 km på søndagsturen vår. Utrolig stolt av jentene!

Når været er fortsatt like fint på mandag, blir det en tur på skøytebanen etter middag. Nå føler jeg virkelig at barna har fått prøve det Norge har å by på. Jeg gir meg selv pluss poeng fordi jeg aktivt har bidratt til at barna skal få prøve ulike sportsgrener :) Er nesten litt glad for at det er håndball trening i morgen, for det må da være grenser for hvor mye uteaktivet vi skal gjøre på en uke :)

Var førstemann i bakken!

 


 

Hjemme alene.

Alle barna koser seg på hver sin hytte med skikkelig påskevær. Hjemme i Holmestrand sitter Torstein og jeg alene. Selv om vi savner barna og gleder oss til de kommer hjem, sitter vi ikke akkurat og sturer. Neida her går dagene unna litt for fort.

Det er ganske mye som er hyggelig å gjøre uten de håpefulle også. Med metervis med snø her hjemme benytter vi anledningen til å ta en kveldstur på ski. Hvor deilig er ikke det? Det er trikkeskinner av noen spor på jordene i Holmestrand. Med perfekt smøring og ingen andre foran meg i sporet var det en drøm å føle at jeg fløy bortover sporene. Kanskje er det sånn Marit Bjørgen føler det på oppløpet når hun tar enda en medalje. Det var uansett en herlig følelse!

Baksiden av en litt ivrig skitur var at etter en varm dusj var kroppen utslitt. Armene mine skalv når jeg beveget på dem. Her må det roes ned på fysisk aktivitet tenker jeg. I ettermiddag ble det middag på restaurant og nå peiskos. Ingen skjelving av fysisk aktivitet, kanskje det blir litt skjelving i morgen fordi det ble litt mye vin i dag. Den tid den sorg :)

Følg meg gjerne på instagram under smaabydama  :)

Snø var gøy en gang.

Den første morgenen med masse snø denne vinteren tenkte jeg at dette var en fin og morsom start på dagen. Med pysjen under boblebuksen måkte jeg med et smil om munnen. Det var hyggelig med alle naboene som møtes ute halv sju om morgenen og sammen måkte oss ut av innkjørselen. Tenkte til og med at det var deilig med frisk luft og trening før jeg kjørte til kontoret.

Nå er det mer døden å måtte dra på uteklærne og komme seg ut før jeg har tatt en dusj. Motivasjonen er under bunnpunktet når snøen blåser i øynene og det er nye 40 cm snø over alt. Grynter knapt til naboen som også er ute i samme ærend. Kjenner at jeg er sliten før jeg i det hele tatt har vekket barna. Må si jeg lengter tilbake til tiden i borettslag hvor man gjennom felleskostnadene betaler for snømåking. Vurderer sterk om jeg skal legge meg under dyna og ikke komme ut av vinterdvalen før 1.april?

Om all snøen er borte da :)

Fatter ikke hvordan all denne snøen noen gang skal bli borte...

 

Hjelp, jeg fryser!

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme gjennom de neste ti dagene. Det er seriøst kaldt ute og kan ikke se at YR lover noen bedring de neste ti dagene. Selv med ullstrømpebukse, ullsokker og ull singlet under kjolen i dag blir jeg ikke varm.

Sier til meg selv og omgivelsene mine at det er bedre med skikkelig vinter enn bare slaps, men nå er jeg ikke så sikker lenger. Det er slitsomt å ha gåsehud mellom tærne og frost i øyevippene. Når vi begynner å se tosifret blå tall er det for kaldt til å nyte en skitur. Kveldene tilbringes tett inntil peisen under nytt rosa pledd.

Selv om vi sover med vinduet igjen om natten er det fortsatt så kaldt på soverommet at jeg sover med ullsokker, pysjbukse, singlet og ullhals. Kjæresten min syntes det er skikkelig hot! (not)

Sprekest i gata (i dag)

Alle familier har sin rytme i helgen og vi er ikke den familien som er oppe ved soloppgang på en søndag. Vi er kanskje den familien som tilbringer mest tid i sengen av alle naboene her i gata. I helgen kan vi fint stå opp rundt elleve tolv. Jeg tror barna også syntes det er deilig å ta en rolig start noen ganger og bare være på rommet og chill´n. Det er mye hyggelig å finne på i en seng :)

I dag forvirret vi naboene med å være først ute med ski på beina. Selv de sprekeste som er våken fra klokken 7 var ikke komme ut enda. De lurte på hva som skjer med oss :) De på andre siden trodde ikke på oss når vi fleipete sa at de burde komme seg ut litt før. Barna måtte bekrefte at Torstein og jeg gikk en god time på ski før frokost i dag.

Vi var de aller første som gikk i ny preppet spor i dag tidlig. Tusen takk til Botneløyper for en fantastisk start på søndagen før vi dro inn til Oslo på bursdagsfeiring.

Ski in and ski out - på solkysten

Mange som ønsker å selge hytta si på fjellet annonserer med at det er «ski in and ski out». Hvem trenger det når man endelig har fått vinter på Østlandet. I dag var planen å ha en Big happy family dag i slalåmbakken, men ting går ikke alltid som planlagt. Det ble ingen slalåm tur på noen av oss, da en var syk, en var på overnatting og resten kom bare ikke avgårde. Jeg måtte ut og få litt luft og uten en plan hentet jeg skiene ut av garasjen og spente de på og begynte å gå. Det gikk fint gå på ski bort til de oppkjørte løypene fra inngangsdøra mi!

«Alle» her i byen sier at det er løyper på alle jordene, jeg kan gå så langt jeg vil. Det er jorder på alle kanter her i byen og ikke så lett å se en igjen snødd skiløype. Etter å ha krysset hovedveien noen ganger og spurt de på Shell hvor alle disse skiløypene skulle være, var jeg i gang. Glemt er alle minnene fra barndommen hvor man måtte gå på ski til hytta med snø til knærne, og var så frustrert at jeg bare ville knekke de dumme langrennsskiene, men det er UMULIG å brekke langrennsski (jeg har prøvd). I dag var det helt herlig å skli avgårde alene bortover jordene. Kanskje får jeg til en tur i morgen også..

Når jeg en gang skal selge huset og flytte til California skal jeg skrive at det er «ski in and ski out» når det først er vinter!

Hvor er oppdragelsen folkens? #småbymobbing

Hvem syntes det ikke er idyllisk å bo på et lite sted, kanskje har man det hvite stakittgjerde rundt det moderne arkitekttegnet huset sitt. Barna kan gå til skolen på en trygg skolevei og det er ikke de store skolene som i Oslo hvor man kan lett bli en av mange.  Mye av dette stemmer med Holmestrand også. Vi bor i en enebolig, landlig til med utsikt over Oslofjorden på fremsiden og skolegården på baksiden av huset.

Skole virkeligheten er en helt annet. Det er 4 barneskoler i Holmestrand og vi har erfaring fra 2 av dem. Vi har en jente i 3 kl, en jente i 5 kl og en gutt i 8 kl. Kanskje er det mest drama med jenter, men jeg er helt sjokkert over hva de jentene opplever og forteller om hjemme. At det er mulig å si så stygge kommentarer høyt til hverandre, for ikke snakke om meldinger på mobilen, fysisk slåssing, hærverk på skolens område og den vanlige holde hverandre utenfor.

Jeg kunne sikkert skrevet en liten bok med eksempler, men en kommentar som har brent seg fast hos meg og som må ha såret veldig når hun fikk meldingen slengt rett i ansiktet. Vi jentene er på skøytebanen i Holmestrand og ser to fra klassen til hun eldste. Hun har selvfølgelig mer lyst å skøyte med dem enn den slitsomme lillesøsteren og meg. Vi skøyter bort til jentene og hun spør om hun ikke kan skøyte med de. Svaret hun får tilbake, mens jeg står ved siden av henne, «Du ødelegger hele dagen min hvis jeg må skøyte med deg» Hvem sier sånt?! Jeg kjenner jeg blir provosert bare å tenke på det igjen. Som voksen så skal man være et godt forbilde bla bla bla, men når det skjer mange sånne situasjoner med de du er aller mest glad i, da kan tonen bli ganske skarp fra min side også.

Siden dette er et lite sted vet man ofte hvem foreldrene er til de forskjellige barna. Det som skremmer meg kanskje enda mer er hvordan foreldrene bare ignorerer oppførselen til barna deres. Selv om situasjonen er så alvorlig at som foreldre så er man innkalt til rektorskontor. Da er det kanskje ikke så rart at det er krig i verden.

Barn er barn og de må lære hvordan man skal oppføre seg og det er mye prøving og feiling. Da er det viktig at de har noen rundt seg som kan fortelle dem dette. Jeg syntes ikke det er veldig kult når læreren ringer meg og forteller at datteren min ikke har vist sin beste side mot en i klassen i dag. Sånn er livet, hun tester ut grenser og vet ikke bedre. Når det skjer så snakker jeg med henne så kontakter jeg foreldrene til personen det gjelder og sier beklager at E har såret datteren din etc. Så er alt greit igjen. Det koster så lite å følge opp med det samme, men gjør så uendelig mye for den som da er såret. Ikke la det gå og murre over tid. Hvis barna ser at hvis man snakker om det åpent så blir det lettere å komme på skolen dagen etter. Vi må bli flinkere til å si unnskyld til hverandre. Ingen er perfekte og jeg sier mye jeg angrer på selv, men da må man si det lille ordet som betyr så mye ? unnskyld!

Jeg prøver å lære barna her hjemme at hvis du ikke kan si det til en person ansikt til ansikt skal du heller ikke skrive det i en melding. Det er så lett å fyre av gårde en melding sammen med en venninne gjemt bak telefonen. Det er viktig at vi som foreldre lærer barna våre vanlig bruk av mobiltelefon og hva som er greit og ikke greit.  For all del ? sjekk hva barna dine skriver og hva vennene deres skriver!!! Her i huset er det helt uaktuelt at vi ikke kan kodene til jentene. Ikke at jeg er inne og sjekker hver dag, men de vet at mamma kan lese hva jeg skriver. Når det stormer som verst er det greit å kunne ta bilder av hva slags meldinger som faktisk blir sendt og sende de over til foreldrene til disse barna.

Ingen barn skal grue seg til å gå på skolen og ha vondt i magen hver dag. Det er noe vi voksne kan og må gjøre noe med. Hvis alle begynner å snakke med barna sine og følge med på hva de driver med vil flere barn få et bedre liv.

Lite hjertesukk fra en liten by i Norge, men jeg tror dessverre det er slik altfor mange steder i dette landet.

 

Les mer på http://smaabydama.blogg.no/

eller følg meg på Instagram under smaabydama :)

 

 

Nødvendig selvpining?

Snart slutt på 2017 og mye snakk om nyttårsforsetter. Er litt usikker på om jeg skal ha noen i år. Det er bare ett nyttårsforsett som fortsatt gjelder etter 38 nyttårsaftener. Alle andre har glippet på en eller annen måte. I 2013 bestemte jeg meg for at jeg skal begynne å drikke kaffe. Ble store mengder Baileys og kaffe på selve nyttårsaften for å gradvis trappe ned med Baileysen. Sier seg selv at det ble en tung 1.nyttårsdag. I dag drikker jeg kaffe, ikke svart, men cafelatte og cappuccino. Eller «bykaffe» som vennene mine i Holmestrand kaller det.

Hører på radio at det er populært med økonomiske nyttårsforsetter for 2018. Det høres kjedelig ut.. Jeg burde drikke mindre Cava, kjøpe færre lysestaker, trene mer, spise mer grønnsaker, men alt det er også ganske kjedelig.

Har begynt å trappe ned på godterispisingen de siste dagene. Jeg ser selv at det ikke er ikke normalt å spise sjokolade før frokost, etter frokost, når ingen ser det, etter middag og til kveldsmat.. Ikke at hver dag er så ille, men jeg innrømmer at jeg spiser altfor mye sjokolade.

Tror det var i fjor at jeg hadde som nyttårsforsett å slutte med sjokolade og det holdt i 18 dager. Da sprakk jeg totalt og det tror jeg de jeg bor med syntes var greit. Blir ganske grinete hvis jeg ikke får sjokolade. For 2018 tenker jeg å ikke være streng, men bare spise sjokolade på fredager, lørdager og feriedager. Kanskje jeg holder lenger enn 18 dager denne gangen.

Hvorfor pine seg selv hvert år? Jeg håper ved å kutte ut mye sjokolade at tannlegen ikke finner flere hull, men det er mest skummelt at kroppen er blitt så avhengig av sukkeret. Jeg får abstinenser hvis jeg ikke spiser det hver dag. Vi får se hvor lenge familien min holder ut.  Man skal leve livet og da kan man ikke kutte ut alt som er godt. Jeg tror på å redusere framfor å kutte ut, da blir det også litt mindre selvpining  :)

Noen andre som skal kutte ned på sjokolade i 2018?

Det blir mere klining med smørefrie ski!

I dag er en dag med blandede følelser, Vilde blir (endelig) 10 år, men det er også siste frokost vi spiser sammen alle fem i år.

Etter å ha feiret bursdagsbarnet med godis og gaver på sengen, dro de videre med mammaen sin. Da satt vi tre igjen. Emma forsvant ut i snøen med venner, mens Torstein og jeg gjorde klart til årets første og kanskje siste skitur. Det har lavet ned i hele natt så dette måtte bare bli bra!

Det tar sin tid å pakke sekken, finne frem skitøy og skiutstyr. Skiene var fulle av skismøring fra siste tur, kan bare skylle på meg selv det er jeg som er lat og ikke tar godt vare på skiene mine.

Sekken ble satt igjen hjemme da Emma heller ville være hjemme og leke med vennene sine enn å bli med oss på tur. Selv om det er koselig å gjøre ting sammen, må jeg innrømme at det er litt deilig å gå en voksentur på ski også. 

Var rene julepostkortet i Holmestrand skogen i dag, utrolig fint! Det gir meg så mye energi av å være ute i skogen, spesielt når det er så vakkert som nå. Vi hadde skogen nesten for oss selv, men hver gang vi stoppet og snek til oss et lite kyss ble kladdene under skiene bare større og større.. Selv om alt lå til rette for en superromantisk skitur, ble det ikke lange turen med 1 meter med kladd under hver ski.. Vurderer å kjøre smørefrie ski så jeg slipper alt maset med skismøring og kan nusse når jeg vil :)

Skulle ønske jeg hadde like mye energi som jenter på 8/9 år....

Jeg har et veldig sporty nabopar som vet om masse spennende turer i nærområdet. Jeg er ikke flau over å si at det utnytter vi! Siste turen vi har fått anbefalt er en superfin tur som starter rett utenfor huset vårt «på fjellet» i Holmestrand. Vi går bratt ned fjellsiden og det er spennende for barna, da vi på vei ned må krysse to elver og balansere litt på en smal fjellrygg.

Vel nede er vi ved sjøen og følger de gamle jernbanesporene helt inn til Holmestrand sentrum. Jeg er veldig fornøyd at Holmestrand kommune har fått til denne fine turstien helt nede i sjøkanten. Det er rart at toget gikk akkurat her for 1 år siden.

Når man har med to sporty småjenter må vi ta et lite cafestopp før vi tar heisen 70 m opp gjennom fjellet igjen og tusler hjem. Turen ble på 9,9 km og det er ikke verst for to jenter på 8 og 9 år (10 år i morgen).

Jeg skal innrømme at den siste bakken opp til huset var litt tung, foran meg ser jeg jentene løpe oppover. De skulle komme først hjem?Telefonen min viste 14 663 skritt etter turen, og det er hvor langt jeg gikk. Jentene har gått mange flere skritt siden de løper frem og tilbake og skal undersøke alt mulig langs veien. De klagde ikke en gang, er stolt av de! Ikke rart at når vi tusler en liten runde i nabolaget og de sier de er slitene, har jeg litt problemer med å tro på de :)

Skal noen til Holmestrand kan jeg anbefale på det sterkeste å ta seg en tur langs den gamle toglinjen. Like fin i desember som i mai!